tirsdag 25. januar 2011

....og relasjonens betydning.

Jeg setter pris på rosende, lærerike og konstruktive tilbakemeldinger på forrige innlegg om relasjonen mellom lærer og elev  hvor jeg presenterte praktiske verktøy en kan ta i bruk i arbeidet med å bygge opp denne relasjonen i en skolehverdag.

Utdanningsdirektoratet gjorde i 2008 en nettbasert elevundersøkelse der elever i grunnskolen og videregående opplæring fikk mulighet til å vurdere sitt eget læringsmiljø. Undersøkelsen var obligatorisk ved 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elever på videregående trinn 1 i videregående opplæring. For øvrige trinn var undersøkelsen frivillig.
I den undersøkelsen viste analysen at læreren er meget sentral for elevens motivasjon og innsats på skolen. Det som kom frem er at forholdet mellom elev og lærer er først og fremst avhengig av om læreren klarer å tilpasse undervisningen og gi eleven individuell hjelp og støtte i arbeidet.
Dette anser jeg som en svært viktig oppgave for en lærer i en hektisk skolehverdag. Elevenes mulighet for tilpasset undervisning er prisgitt lærerens ønske, kunnskap, ferdighet og tid til det. Hvis elever opplever de får undervisning tilpasset sine interesser og evner, mener jeg det er et signal til elevene på at de blir sett. Hvordan en tilpasser undervisning er da som nevnt avhengig av flere faktorer. Jeg mener det vanskelig vil kunne gjøres en individuell tilpasning til hver enkelt elev til enhver tid, men at en skal etterstrebe å gi de alle noe å strekke seg etter ut fra deres evner. Både de som er faglig sterke og svake. At en jobber for at undervisning ikke blir for kjedelig for de sterke og for vanskelig og uforståelig for de som er svakere. En kan da gi elevene oppgaver som er nivå delt. Jeg har praktisert på videregående skole og forholdt meg til lokale konkretiseringer av læreplanmål som har vært delt inn i lav, middels og høy måloppnåelse. I konkretiseringene er det da skrevet konkrete ting en skal kunne innenfor hver grad av måloppnåelse. På lav måloppnåelse er det i stor grad å kunne komme med ren fakta innenfor emner. På middels nivå skal elevene kunne forklare mer med egne ord og komme med eksempler. Ved høy måloppnåelse skal elevene kunne vise en større forståelse av emnet ved blant annet å kunne drøfte. Ved oppgaver og skriftlige prøver kan en da ha som mål å gi oppgaver innenfor hva som forventes på hvert målnivå.
For å bli kjent med elevenes interesser, som er en måte en kan tilpasse undervisning og gjøre det mer relevant og interessant for elevene, har en som lærer en stor mulighet til dette ved elevsamtalene. En kan ikke imøtekomme alles interesser alltid, men vil kunne få et innblikk i hva elevene liker å gjøre, hvordan de lærer best og helst vil tilegne seg nytt lærestoff.
Det å få eleven til å føle seg sett, at de er betydningsfulle og får en god opplevelse av skolehverdagen er viktig for å få elevene motivert og får utnyttet sitt læringspotensiale på best mulig måte. Jeg mener da at læreren og relasjonen en får til elevene, som det også kommer frem i undersøkelsen, er en viktig bidragsyter for at elevene skal kjenne en trygghet og opplever et godt læringsmiljø.  

Kilder:
Utdanningsdirektoratet (u.år) hentet 25.01.11 på http://www.udir.no/Rapporter/Elevundersokelsen-2008---en-analyse-av-resultatene/

søndag 23. januar 2011

Relasjon lærer - elev

RELASJON LÆRER – ELEV

Jeg har i dette innlegget valgt å se på hvordan en lærer kan bygge en god relasjon til elevene, med utgangspunkt i forelesning til Elisabeth Lundvold Sørdal fra 19.01.2011. Jeg skriver her kort om hva som kjennetegner en relasjon. Videre, med utgangspunkt i Bergkastet, Dahl og Hansens punkter om hva som er gode handlingsverktøy for en lærer i arbeid med å få en god relasjon med elevene, nevner jeg disse samt kommer med egne refleksjoner og erfaringer rundt dette. Det mener jeg er gode hjelpemidler for en lærer, men også for andre som jobber med mennesker, for å bygge gode relasjoner. Det kommer frem i Kunnskapsløftet at det er viktig med en god relasjon mellom lærer og elev, og at læreren er ansvarlig for kvaliteten på denne relasjonen.

Hva er en relasjon?
En direkte definisjon av ordet er et forhold eller en sammenheng (Dokumentasjonsprosjektet) En kan også forklare det som noe noen har sammen (forelesningsnotater Sørdal). En relasjon kan være både god og dårlig. Vi har alle; både lærere, elever , kolleger og som privatpersoner våre subjektive opplevelser av ulike relasjoner vi inngår i. Hvordan påvirker den oss? Gir den oss motivasjon? Oppleves den som gjensidig? Som lærer er det viktig å være bevisst at relasjonen er asymetrisk. Læreren er den voksne. Allerede her oppleves det gjerne en maktforskjell ved aldersforskjell. Men også andre forhold er med på å gjøre det til en asymetrisk relasjon. Blant annet har læreren definisjonsmakt, sanksjonsmalt, vurderingsmakt, kunnskapens makt og språkmakt.
Som lærer har en et stort ansvar fra første møte med elevene for at de skal ha en god opplevelse av skolen og opplever det meningsfylt å være der. Hvordan vi møter dem og klarer å bygge en relasjon til dem, vil påvirke deres læring, motivasjon, innsats og opplevelse av skolehverdagen. For å få til en god relasjon, mener jeg Sørdal poengterer fint at, den må preges av respekt, forståelse og tillit. Og at denne viktige jobben da legger et grunnlag for elevenes læring.

Verktøy/handlingsredskaper i relasjonsarbeid: (Bergkastet, Dahl og Hansen 2009)

1. Positiv kommunikasjon, anerkjennende væremåte.
Her er det viktig å være bevisst at vi kommuniserer både verbalt og non-verbalt, og at det må være samsvar mellom disse for at det skal føles ekte og oppriktig for elevene. I mine praksisperioder har jeg vært tilstede som veileder ved prosjekter hvor elevene har avsluttet med muntlig fremføring. Her har jeg fått se eksempler på hvordan en kan gi gode og positive tilbakemeldinger. Det oppleves lite nyttig for eleven å høre de har gjort det bra, dersom de ikke får høre mer konkret hva som er bra og faktisk har opplevd at læreren aktivt har lyttet til dem, kanskje stilt oppklarende spørsmål underveis, eller tilleggsspørsmål i etterkant. Da vil den ros som gis føles mer berettiget.

2. Regler og rutiner
For elever er skolen preget av mange regler og rutiner de skal forholde seg til. Jeg mener det vil oppleves mer forpliktende for elevene å følge klasseregler, dersom de selv har vært med på utformingen. Å bryte noe de selv har ment er viktig for klassemiljøet og for deres læring, vil være vanskeligere enn å bryte regler som er gitt av andre. Jeg har hatt praksis på videregående skole, og dette er en alder hvor en gjerne prøver ut regler og grenser. Ved å få elevene med i arbeidet med å si hva som skal gjelde, vil en få en større fellesskapsfølelse og eierforhold til det.  En kan da gjerne lage en fin plakat med klassereglene, at alle elevene skriver under, og den henges opp i klasserommet til pynt og påminning året igjennom.

3. Læringsrommets ytre rammer
Hvordan elevene sitter i forhold til hverandre, muligheten til å beveges seg i klasserommet har betydning for elevenes læring og relasjonene i klassen. Eksempelvis var det en gutt i en av praksisklassene jeg var i som var en veldig hyggelig, blid og populær elev. Men problemet i timene var å få ham til å følge undervisning, da han fort mistet konsentrasjon eller lett kunne bli dratt med i samtale med medelever, chatte på data eller annet. Læreren gjorde da et valg med å flytte gutten på en pult helt foran ved lærerens pult. Gutten klarte da å fint følge med i timer, for eventuell snakk eller aktivitet blant de andre elevene skjedde bak hans rygg og påvirket ham ikke i nevneverdig grad som tidligere. I tillegg ga dette en større ro i klassen som helhet også, og elevene opplevde et bedre læringsmiljø i klassen.
I  en annen praksisklasse jeg var hadde læreren valgt å sette elevene i hestesko. Dette for at læreren og alle elevene fint kunne se hverandre, blant annet ved refleksjoner eller diskusjoner, og at læreren på en enkel måte kunne bevege seg i midten av hesteskoen ved forelesning. Hun følte hun fikk en nærere kontakt med elevene på denne måten enn ved at de satt på rader bak hverandre. Når hun nå gikk rundt i hesteskoen gikk hun aldri bak ryggen på noen elever og snakket, og hun følte hun lettere fikk en øyekontakt med alle og en større deltakelse i klassen.

4. Gode beskjeder
I en skolehverdag kan det være mange beskjeder en lærer skal gi, og det kan føles overveldende for elevene. For å unngå å måtte gi samme beskjed flere ganger kan en gjøre enkle knep. For det første må en sikre seg oppmerksomhet fra elevene for at en skal nå fram med en beskjed. Dernest må beskjeden gjøres forståelig. Dette kan gjøres ved å gi en kort og spesifikk beskjed. Ofte kan det hjelpe å visualisere med bilder eller bevegelse. Det læreren i den ene praksisklassen min gjorde, var å alltid skrive kort om den muntlig gitte beskjeden også på tavla. Her skrev hun viktige datoer, sidetall i lærebøker eller annen viktig info. På den måten fikk elevene en beskjed på to ulike måter, og var større sjans for at det ble husket. Samtidig var det mulighet for de som eventuelt ikke var oppmerksomme ved muntlig beskjed, å kunne lese det på tavla.

5. Motivasjon gjennom positiv oppmerksomhet
Det å rose, belønne og gi positiv oppmerksomhet vil ha innvirkning på elevenes motivasjon, læring og selvoppfattelse. Hvis en roser ved ønsket atferd er det stor sjans for at handlingen blir gjentatt. Ellers kan det også være virkningsfullt å rose de som gjør oppgaver de er satt til å gjøre, kommentere de er flinke, gå til dem og lese og kommentere besvarelser, og på den måten få de som sitter rundt til å forstå at dette er ønsket atferd og vil da kunne få positiv oppmerksomhet av læreren.

6. Jevnlig samtale og dialog
Det er viktig for elevene å oppleve at de blir sett. Blant annet kan dette gjøres ved jevnlige elevsamtaler i løpet av skoleåret.  Hvordan disse forberedes av læreren og om elevene gis mulighet til å forberede tema de ønsker ta opp, eventuelt med et skjema i forkant, vil ha betydning for hvordan samtalen oppleves for begge parter. Ved å være bevisst en jevnlig skal snakke med alle elevene, sikrer en mulighet for alle til å bli hørt.

7. Strategi for korrigering av atferd
Hvordan en korrigerer atferd hos elevene vil påvirke relasjonen. Harde konsekvenser, kjeft eller å bli sendt ut på ganga kan kanskje virke mot sin hensikt og heller gi mer problematferd ved at eleven/-e går mer i opposisjon. En bør tenke at korrigeringen skal vise de en ny vei, råd om hvordan det heller kan gjøres neste gang. Dette punktet mener jeg også kan ses i sammenheng med punkt 5, ved å fremme ønsket atferd med positiv oppmerksomhet.

8. Foreldresamarbeid
Foreldrene er viktige samarbeidspartnere for lærere. Hvordan relasjonen til foreldrene blir, om foreldrene snakker positivt om læreren, skolen og oppmuntrer til skolearbeid, vil da igjen ha betydning for relasjonen en får til eleven. Blant annet kan dette gjøres ved å ha gode rutiner på informasjon til foreldrene om skoleåret, hva en skal og når, og ikke minst hvorfor, så en får foreldrene med på laget som våre samarbeidspartnere i forhold til å oppmuntre og inspirere elevene. 

I dette innlegget er da gode og viktige handlingsredskaper en lærer kan ta i bruk i relasjonsarbeid kort presentert. Ut i fra oppgavens lengde har jeg ikke kunnet forklare særlig inngående eller komme med flere utfyllende eksempler. Men i arbeid med mennesker generelt anser jeg det, som nevnt tidligere, som svært viktig å bygge gode relasjoner for å fremme læring, motivasjon og gode opplevelser.

Kilder:
Bergkastet I., Dahl L., Hansen K.A. (2009): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. (2.opplag). Oslo, Universitetsforlaget. 


Elisabeth Lundvold Sørdal: Relasjon lærer-elev. Forelesning ved HSH, avd Stord 19.01.2011